Lene Ask (NO)

Lene Ask (f. 1974) er utdannet fotograf ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun hadde sin imponerende debut som serieskaper med Hitler, Jesus og farfar i 2006. Rammen rundt historien er hennes religiøse oppvekst i ”bibelbeltet” på Sør-vestlandet, og hennes leting etter den forsvunne farfar som var tysk soldat i Norge under krigen. Med dette utgangspunktet lagde hun en personlig oppvekstskildring om søken etter identitet og noe å tro på. Serien fikk mye oppmerksomhet da den kom, og hun fikk Sproingprisen for beste debutant.

Ask er nå aktuell med Da jeg reddet verden, som forteller om hennes reise til Tanzania på oppdrag fra Norad. Hensikten var å tegne barns og kvinners levekår i denne delen av den fattige verden. Oppholdet resulterte i sju små historier i tegneserieformat. I den nye boka setter hun dette inn i en større sammenheng samtidig som hun forteller om flere episoder og historier fra oppholdet. Vi følger tegneserieskaperens entusiasme som gradvis går over til frustrasjon over hvordan hun skal kunne formidle historiene fra en verden som er så ulik hennes egen.

Vanessa Baird (NO)

Vanessa Baird (f. 1963) er en norsk billedkunstner som for tiden er aktuell med boka You can’t keep a good rabbit down. For mange er hun nok også kjent for å være modellen til karakteren ved samme navn i tegneserien Kebbelife, tegnet av venninnen Mette Hellenes.

Henry Bronken (NO)

Henry Bronken (f. 1975) lager historier fylt av vittige karakterer og situasjonskomikk. Med sin fengende humor har han vunnet en rekke tilhengere både med sine egne hefter og i en rekke bidrag i antologier som Forresten og Smult.

Seriene hans har ofte et realistisk utgangspunkt, og han har flere ganger benyttet barn i hovedrollene, men med voksne i vel så viktige biroller. Inspirasjonskildene til seriene hentes fra nyere amerikanske serieskapere som Peter Bagge og James Kochalka, men han har lykkes i å skape sin egen identitet og en troverdig ramme for historiene. Seriene hans karakteriseres av sikkert grep på historiefortellingen kombinert med store doser fortellerglede.

Han har i det siste også laget den mer absurde og surrealistiske Deppedust og Lykketosk som blant annet har blitt trykket i Kollektivet.

Becky Cloonan (US)

Becky Cloonan (f. 1980) er en amerikansk tegneserieskaper, hvis stil ifølge Wikipedia karakteriseres som mangainspirert.

Cloonan var del av det såkalte Mauthaus-kollektivet, som besto av kunstnere som gikk på New York City’s School of Visual Arts i eller rundt år 2000. Her ga hun minitegneserier, og i 2003 ga hun ut Channel Zero: Jennie One i samarbeid med Brian Wood. Mest kjent er hun likevel for serien Demo, også den utgitt med Wood. I tillegg har hun gitt ut ting alene, som East Coast Rising: Volume 1 i 2006, og hun har også tegnet for bandet Leftöver Crack.

For tiden arbeider Cloonan med East Coast Rising: Volume 2, oppfølgeren til nummer 1. I tillegg samarbeider hun med Brian Wood på seks nye utgaver av Demo.

Max Estes (US/NO)

Max Estes er en amerikaner bosatt i Oslo. Han ble bokstavelig talt trukket til Skandinavia etter at hans første tegneserieutgivelse fikk gode kritikker av en norsk bibliotekar, som han senere giftet seg med. Hans arbeider har blitt utgitt og utstilt i Asia, Nord-amerika, Europa og Skandinavia. Han står bak tre tegneserieromaner, aller nyligst Den Krokete Kniv, en ordløs crime noire.

Lars Fiske (NO)

Lars Fiske (f. 1966) er norsk tegneserieskaper, illustratør og barnebokforfatter, med en strek som beskrives som presis, geometrisk og jevn.

Fiske har publisert verker både alene og sammen med andre; mest kjent er han for samarbeidet med Steffen Kverneland. De har gitt ut Olaf G., historien om tegneren Olav Gulbransson, samt Kanon, hvor de forteller historien om store skikkelser i norsk kulturhistorie, som Munch, Karsten, Schwitters og Krogh.

Alene har han gitt ut tegneseriealbumene om Matje og billedbøkene Kom, så løper vi og På tre hjul.

Ellers er Fiske en av Norges mest profilerte illustratører, med en veldig gjenkjennelig stil. For tiden kan hans tegninger sees hver fredag i Aftenpostens A-magasin, og i 2007 var han festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen. I tillegg har han designet Deichmanske biblioteks nye grafiske profil.

Glömp (FIN)

Glömp (f. 1997) er en finsk tegneserieantologi som har blitt publisert årlig siden 1997. Siden starten som en liten fotokopiert fanzine har den bare blitt større og større for hver utgave. Opprinnelig var Glömp ment å være et forum for finske serieskapere, men etterhvert har den tatt imot bidrag fra hele verden. Hjernen bak Glömp er Tommi Musturi, som ikke bare er redaktør, men også designer, utgiver og bidragsyter. I anledning den tiende utgaven av Glömp er det blitt laget en vandreutstilling med et utvalg av de finske bidragsyterne, og under Oslo Comics Expo kan du se denne på Serieteket.

Du kan lese mer om Glömp og utstillingen på www.boingbeing.com/G10

Mette Hellenes (NO)

Mette Hellenes (f. 1964) er en norsk tegneserieskaper og billedkunstner som ble utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Kunsten hennes har vært utstilt på flere kunstutstillinger, blant annet ved Galleri Wang her i Norge og Mousonturm i Frankfurt.

Når det gjelder arbeid, er Hellenes mest kjent for Kebbelife, serien som både har blitt gitt ut i bokform og som trykkes hver fredag i Morgenbladet. Serien handler om venninnene Mette og Vanessa, henholdsvis Hellenes selv og Baird, som begge finnes i virkeligheten og som begge er gjester ved Oslo Comics Expo 2010. Av flere anmeldere på nettet blir de to damene beskrevet som ekle og vulgære, noe som kan ha noe med at personlige opplevelser blir skildret på en måte som heller fremhever enn skjuler, og at frykten for å bli for vulgær og utleverende nærmest er ikke-eksisterende.

Mikael Holmberg (NO)

Mikael Holmberg (f. 1961) er en finsk-svensk tegneserieskaper, illustratør og barnebokforfatter som har bodd i Norge siden 1978. På hjemmesiden sin skriver han at han aldri har tatt noen ordentlig utdannelse, mens Wikipedia hevder han er utdannet ved grafisk linje ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Uansett har Holmberg vært en produktiv mann, og har illustrert flerfoldige barnebøker, blant annet for Michael Krohn og Gert Nygårdshaug. I tillegg har han skrevet flere selv. Som så mange andre serieskapere har også Holmberg drevet med musikk: På 80-tallet skrev han låter for bandet sitt Electrobugs, og det er visstnok Holmbergs stemme som ”kommer inn og gauler” på slutten av Jokke-låta To fulle menn. Når det gjelder tegneserier har Holmberg laget Kunsten å gå i baret, som ble publisert i 1993, og i år er han aktuell med 26. november, et album som handler om norske jøders opplevelser under andre verdenskrig.

Håvard S. Johansen (NO)

Håvard S. Johansen (f. 1977) er en norsk tegneserieskaper, illustratør og forfatter.
Han er utdannet ved Einar Granum Kunstskole her i Norge, og ved Joe Kubert School of Cartoon and Graphic Arts i USA.

Når det gjelder Oslo Comics Expo, var Johansen med på selve etableringen av festivalen i 2007, og i år returnerer han som gjest. I tillegg til å ha vært med på å starte festivalen har han også vært med på danningen av Pokus Forlag, som gir ut tegneserier av unge, norske serieskapere, og har gitt ut tegneserier med bl.a. OCX-aktuelle Geir Moen. Alene ga han utSebastián: en tegneserienovelle i 2003, et verk som ble nominert til Sproingprisen, og han har også vært bidragsyter til flere antologier, for eksempel Nemi, Ernie og Tusj.

I 2009 ga han ut tegneserieromanen Anunnaki, laget i samarbeid med John S. Jamtli, og i år er han aktuell med samlingen stop.rec.ffwd, der noen av manusene av skrevet av forfatterne Levi Henriken og Øystein Stene. I de øvrige novellene står Johansen selv for både tegning og manus.

Bendik Kaltenborn (NO)

Bendik Kaltenborn (f. 1980) er en norsk illustratør og serietegner. Han er utdannet ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo og ved Konstfack i Stockholm, hvor han laget den animerte kortfilmen The End som masteroppgave. Allerede i 1997 var han med på å starte tegneseriekollektivet Dongery, som har gitt ut en mengde fanziner.

I 2006 kom debutalbumet Seks sultne menn, som vant Sproing-prisen for beste tegneserie året etter. I 2009 gav No Comprendo Press ut Serier som vil deg vel, som samler Kaltenborns serier fra de siste fem årene. Boka har fått strålende kritikker, og beskrives slik av Knut Nærum i forordet: “Kaltenborns uttrykk peker både bakover, mot ligne claire-tradisjonen, og framover, ved at det er umiskjennelig nå og på linje med det beste hvor som helst, utlandet inkludert”.

Hans bidrag til utallige antologier i inn- og utland, samt deltakelse i en rekke utstillinger og andre prosjekter, har vært med på å bygge opp ryktet hans som en av Norges mest spennende serieskapere og illustratører. Han har da også mottatt en rekke priser den senere tiden, bl.a. i Visuelt-konkurransen og Årets vakreste bøker.

Harald Kolstad (NO)

Harald Kolstad (f. 1974) er en erfaren illustratør, som tidligere har jobbet mest med reklame og tidsskrift. Han vant Dagbladets stripekonkurranse med Det går bedre nå, en serie uten dialog eller tekst, men med bøtter og spann av slapstick og surrealistisk humor.

- Jeg er veldig fascinert av tegneserier som har et verdensspråk, som er litt universelle og kan forstås av både unge og gamle, sier Kolstad, som lagde serien spesifikt for Dagbladets konkurranse. Som inspirasjon oppgir han bl.a. argentinske Quino

Ida Larmo (NO)

Ida Larmo (f. 1981) er født og oppvokst på Bjørkelangen og har en bachelor i Visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun bidro med serien Spesielt som endte på tredjeplass i VGs seriekonkurranse i 2008. Allerede i 2000 hadde hun en fast stripe i lokalavisa, Kubikk-Ken & Amazon-Arne, etterfulgt av Syprian & Pigghakka. Hun er også publisert i Pondusbladet.

Mawil (DE)

Mawil (egentlig Markus Witzel, f. 1976) er en av de mest populære unge tegneserieskaperne i Tyskland i dag. Med sine svært personlige fortellinger plasserer han seg selv i en lang tradisjon av selvbiografiske tegneserier. Men der andre lett kan bli i overkant utleverende, balanserer han det hele med en god porsjon humor og gjemmer seg samtidig bak sitt alter ego, kaninen Supa-Hasi.

Supa-Hasi lever det som kan kalles et utsvevende liv som ung voksen i dagens Berlin. Mye av tiden går med til festing med vennene, resten brukes på mislykkede forhold med uoppnåelige damer. Mange kan nok kjenne seg igjen i Mawils historier, noe som gjenspeiles i hans stadig voksende poularitet også utenfor hjemlandet. Og selv om grepet med å fortelle menneskelige historier ved hjelp av dyrefigurer, er det få i dag som gjør det så elegant.

Mawil startet sin karriere, som mange andre serieskapere, ved å gi ut fanziner på egenhånd og på mindre forlag. Som student i kommunikasjonsdesign på Kunsthochschule Weißensee startet han tegneseriekollektivet Monogatari og begynte for alvor å utforske tegneseriemediet. Så grundig gikk han til verks at han leverte inn historien Wie wir uns mal `ne 3er WG suchen wollten som diplomoppgave. I flere følgende utgivelser forteller Mawil om oppveksten i DDR og om reiser i Europa. Etter noen engelskspråklige utgivelser har Mawil blitt “oppdaget” også i USA og resten av Europa.

Geir Moen (NO)

Geir Moen (f. 1976) har i tillegg til samarbeidet med Øystein Runde på De fire store laget serier for bl.a. Tusj, Gorilla og Nemi, og har gitt ut albumet Blodøks sammen med Morten Harper og Ghasp. Moen er også en populær kursholder for barn og ungdom og holder regelmessig tegneseriekurs rundt om i landet.

Andrew Page (UK/NO)

Andrew Page (f. 1967) er opprinnelig fra England og utdannet ved Norwich School of Art, B.A. Illustration og M.A Fine Arts i perioden 1989 til 1994. Han var stipendiat ved Vestlandets Kunstakademi i 1997 og har bodd i Norge siden. Han har primært jobbet innefor malerkunst og har hatt gruppe- og separatutstillinger både i Norge og Storbritannia.

Etter en rekke egne fascinerende fanzineutgivelser debuterte han høsten 2009 med albumet Kunsten å knyte en knute. Dette er et gjennomført originalt haveventyr som skylder inspirasjon fra så vel Herman Melville som Samuel Beckett.

Erfaringen fra kunsten kan ses i evnen til å visualisere situasjoner, scener og landskap. Men Andrew Page må også berømmes for å sette sammen situasjoner til en historie som gjør inntrykk. Måten han jobber med pauser, stillhet og det usagte for å bygge opp rytmen og timingen i historien vitner om en serieskaper med store historiefortellende evner.

Øystein Runde (NO)

Øystein Runde (f. 1979) er det fristende å beskrive som en propell, men enda mer riktig er beskrivelsen jetmotor. Det er knapt noen i Norge som kan skryte av å ha stått bak så mange, og så forskjellige, prosjekter. For noen er han kanskje mest kjent for stripeserien Rundetid, som bl.a. går i Spirit. Andre har latt seg imponere og frastøte av serien Margarin, tegnet etter manus av Kristopher Schau. Andre igjen har kanskje moret seg over superhelt-parodien Bjartmann eller blitt oppslukt i saga-spenningsserien Soga om Olav Sleggja. Til den nasjonalromantiske humor-action-serien Futen fikk han tegnehjelp av Knut Andre Solberg, mens De fire store er blitt til sammen med Geir Moen.

Jim Woodring (US)

Jim Woodring (f. 1951) kommer opprinnelig fra Los Angeles, men bor i dag i Seattle. I tillegg til å lage tegneserier driver han også med andre former for kunst, inkludert maleri og lekedesign(!).

Han droppet ut av kunsthistoriestudiene etter at han midt i en forelesning opplevde en hallusinasjon av en frosk. I flere år utviklet han seg som serieskaper mens han jobbet ved siden av, bl.a. som søppelmann.

Stilmessig karakteriseres Woodrings arbeider som surrealistiske, og stadig tilbakevendende hallusinasjoner som har fulgt ham siden barndommen skal visstnok fungere som inspirasjon og påvirkning. Den tidligere nevnte frosken er et gjennomgående symbol i arbeidene hans.

Mest kjent er Woodring for den selvpubliserte fanzineserien Jim, der karakteren Frank også dukker opp. Ifølge Woodrings hjemmeside var det den gode responsen på disse fanzinene som gjorde at han ble tegneserieskaper på heltid. Siden det har han gitt ut flere ting; blant annet illustrerte han noen historier for Harvey Pekar i American Splendor på tidlig nittitall. Andre utgitte verk inkluderer The Book of Jim, Seeing Things og The Portable Frank.

Tor Ærlig (NO)

Tor Erling Naas (f. 1965) er for de fleste mer kjent som Tor Ærlig, norsk tegneserieskaper og musiker.

Før Tor Ærlig så dagens lys, kalte Naas seg Viktor Nord og ga ut tegneserier i bladet KOnK. Navnet Tor Ærlig dukket først opp på tidlig nittitall, da Naas lagde serier for Ikkevold, norske MAD og Humorparaden.

I 1998 ga Jippi forlag ut det første av det som skulle bli mange numre av Evig ung, og i 2003 begynte de å gi ut Hjertemosaikk. I tillegg til dette har Tor Ærlig gitt ut det som blir kalt Norges første tegneserieroman, Ser du meg nå?, som kom i 2006. Ved siden av tegneseriearbeidet har Tor Ærlig også laget bestillingsserier for ulike selskaper, som Telenor, Aschehoug og Air Britannia, samt hatt stipeserien Nr. 14 i Dagbladet og Larssons gale verden. Hans siste verker er tegneserieromanene 90’s Love Song og Mare Frigoris, og i år er han aktuell med samleverket Jeg, Tor Ærlig, som inneholder kortere historier fra Naas’ mangslungne karriere, samt en ny, lengre historie.