Peter Bagge er en av de mest kjente serieskaperne fra den andre bølgen av amerikanske alternative/undergrunnsserier. Han startet karrieren tidlig på 80-tallet, blant annet som bidragsyter og senere redaktør for Robert Crumbs antologi Weirdo, etterfulgt av sitt eget månedsblad Neat Stuff for Fantagraphics. Bagge har en enorm produksjon, som spenner fra slapstick, personlige utleveringer, satiriske generasjonsskildringer, skrudde versjoner av Marvels superhelter, postapokalyptiske overlevelseshistorier og virtual reality. Han har en særs god evne til å beskrive gjenkjennelige arketyper og menneskelige svakheter, som kombinert med en karikert, energisk, tegnefilminspirert tegnestil skaper et umiskjennelig «Baggesk» univers. Hans største og mest kjente verk er den såpeopera-lignende serien Hate, en skildring av hvit middelklasseungdoms halvhjertede søken etter innhold og mening, personifisert i latsabben Buddy Bradley (alternative 90-tallsseriers midtsidegutt) og «vennene» hans. Få tegneserier har hatt like stor betydning for Oslos musikk- og tegneseriemiljø som nettopp Hate, så når Bagge nå gjester OCX for første gang, har besøket også et snev av en hjemkomst.
Pat Mills er en levende legende innen britiske tegneserier. Som redaktør grunnla han de toneangivende britiske antologiene Battle Picture Weekly (1975) og Action (1976), før han i 1977 skapte den viktigste britiske tegneserieinstitusjonen av dem alle: 2000AD. For 2000AD skapte og skrev Mills serier som ABC Warriors, Nemesis the Warlock og Sláine, og han var også involvert i tilblivelsen av John Wagners Judge Dredd, som raskt ble bladets ikoniske frontfigur. I 1988 bidro han til oppstarten av den kortlevde, men innflytelsesrike britiske antologien Crisis, og omtrent samtidig skapte han sammen med Kevin O’Neill sin mest kjente amerikanske serie Marshal Law. I 1991 startet han antologien Toxic!
Mills’ karriere kan leses som et utviklingskart over britiske tegneserier fra 1970-tallet og frem til i dag: Han har skrevet alt fra brutalt enkle serier om morderiske dyr – som den Haisommer-inspirerte Hook Jaw og Shako, som handler om «the only bear on the CIA death list!» – til den stadig mer komplekse Sláine og den nye American Reaper. Samtidig har han hele tiden vært sentral i å etablere fruktbare arenaer for andre britiske tegneserieskapere. På OCX kan du høre Mills fortelle historier fra en usedvanlig lang, mangslungen og innholdsrik karriere innen vestlige tegneserier.
Brecht Evens er en belgisk tegneserieskaper og illustratør som for et internasjonalt publikum er best kjent for sine kritikerroste bøker The Wrong Place og The Making Of – hvorav førstnevnte i disse dager er aktuell i norsk oversettelse under tittelen På feil sted. Begge bøkene tematiserer sosiale roller og mellommenneskelig kommunikasjon, og The Wrong Place ble nominert til en Eisner Award da den ble gitt ut på engelsk i 2012.
Det mest slående med Evens’ tegneserier er hans særegne visuelle uttrykk. Historisk sett er tegneserien en kunstform som hviler på tegning og en prominent bruk av konturlinjer, noe som ikke minst gjenspeiles i nettopp det norske ordet «tegneserier». Evens arbeider imidlertid hovedsakelig med akvarellmaling, og nyttegjør seg av en imponerende bred og nyanserik fargepallett. Det at han baserer sitt uttrykk på fargeflater snarere enn streker, påvirker også hvordan han forteller historier; i Evens’ arbeider finnes det ingen tradisjonelle tegneserieruter. Og det er nettopp disse utsøkt fargelagte lag-på-lag-komposjonene som gjør ham til en av Europas mest spennende og innovative unge tegneserieskapere.
OCX gjestes i år av intet mindre enn to fremadstormende belgiske tegneserieskapere ved navn Brecht. Den alfabetiske nummer to av disse er Brecht Vandenbroucke, som i likhet med sin navnebror Evens kjennetegnes av malte serier som henter inspirasjon fra kilder utenfor tegneserieverdenen. I sterke og lystige farger skildrer Vandenbrouckes serier alt fra apokalypsen til samtidskunst og dagliglivets absurditeter. Vandenbrouckes tilnærming kjennetegnes av en utpreget leken sensibilitet, som gjør ham istand til å blande populærkultur og finkultur på en uanstrengt og utsøkt tiltalende måte.
Dette kommer ikke minst til uttrykk i den internasjonalt hyllede boka White Cube, som tidligere i år ble utgitt på norsk av No Comprendo. Her følger vi to rosa tvillinger som har satt seg fore å prøve å forstå seg på moderne kunst, og de to går både kreativt og destruktivt til verks i sin dialog med kunstverkene. White Cube er et sjeldent godt eksempel på tegneseriemediet som en møteplass for ulike grafiske uttrykk og visuelle språk, og boka er en ypperlig introduksjon til en tegneserieskaper som nevner populærkultur, surrealisme, fremmedgjøring og død blant sine fremste inspirasjonskilder.
Olivia Vieweg ville opprinnelig bli mangategner, men da hun studerte visuell kommunikasjon på Bauhaus-Universitetet i Weimar ble hun kjent med et stort spekter av uttrykksformer og teknikker. Hun tok avstand fra den konforme perfeksjonismen som er utbredt blant mangategnere, og begynte å tegne mer skisseaktig og fritt. Avslutningsprosjektet hennes, den kritikerroste grafiske zombie-romanen Endzeit, førte til et lukrativt oppdrag fra Suhrkamp Verlag – å lage en adapsjon av en bok hun kunne velge selv. I Huck Finn flyttet hun handlingen i Mark Twains litterære klassiker til nåtidens østlige Tyskland og et univers som viser stilmessig slektskap med japansk tegnefilm.
Olivia Vieweg overskrider tilsynelatende både stilistiske og sjangermessige grenser uten problemer. Hun har laget dusinvis av mangafortellinger for antologier, omsatt tekstene til det tyske folk-metal-rockebandet Subway to Sally til fortellinger i tegneserier, og startet den populære kattetegneserien Warum Katzen besser sind als Männer. Våren 2014 ga hun ut Antoinette kehrt zurück, som handler om en ung kvinne bosatt i USA som på uventet vis blir konfrontert med sin tyske fortid.
Sascha Hommer er en tysk illustratør og tegneserietegner bosatt i Hamburg. Han er utdannet fra Hochschule für Angewandte Wissenschaften, hvor han studerte illustrasjon, og har en rekke utgivelser utgivelser bak seg, og er også en av initiativtakerne bak tegneserieantologien Orang. Bladet inneholder også internasjonale gjestebidrag og utgis på forlaget Kikipost, som Hommer grunnla sammen med Arne Bellstorf. Det har dannet seg en fast kjerne av tegnere rundt Orang, som har gitt Hamburg et av de mest interessante og aktive tegneseriemiljøene i Tyskland. Hommer er også avistegner, og stripen Im Museum, laget sammen med Jan-Frederik Bandel, trykkes daglig i Frankfurter Rundschau.
I et intervju sier Hommer: «Tapere er alltid interessante, for folk liker å lese at andre har det dårlig. Det var tilfellet allerede hos Charlie Brown». Med sine melankolske historier retter han leserens øyne mot de som er annerledes og sjelden blir tatt på alvor. Hommers tegne- og fortellerstil underbygger den særegne atmosfæren i tegneseriene hans. Han er en mester i å skape en rolig og subtil stemning som formidler essensen i fortellingene hans på en imponerende og minneverdig måte.
Krüger & Krogh er noe så unikt som et helt nytt norsk albumprosjekt, og ambisjonene er ikke lave. Bakmennene Ronald Kabicek, Endre Skandfer og Bjarte Agdestein vil gjenskape Oslo anno 1964 ned til minste detalj. Alt fra bilmodeller, klesmote og språklig sjargong til bybildet med arkitektur og skilting, er ivaretatt med kjærlig pertentlighet. Her er det ikke så rent lite researcharbeid som er lagt ned i prosjektet. Alle de tre bakmennene har lang erfaring med animasjon såvel som tegneserier og illustrasjon, noe som kanskje gir en litt annen innfallsvinkel enn mange andre norske serieskapere. Nå er de aktuelle med første album om Krüger & Krogh, som har fått tittelen Brennpunkt: Oslo, og kommer til OCX for å fortelle om prosjektet.
Bjarte Agdestein vokste opp på Halsnøy i Sunnhordland, og har utdanning i grafisk design og animasjon fra Bergen og Volda. Han har bodd og arbeidet i Oslo siden 2000, og har jobba mesteparten av tida innen animasjonsbransjen. Dei siste åra har hovudfokuset ligget på tegneserieprosjektet Krüger & Krogh. Bjarte har tegnet første album i serien; Brennpunkt Oslo. Dette har han gjort basert på manus og layout, gadget-design, 3D-genererte bilder av Oslo-bebyggelse, og annet viktig arbeid utført av Ronald Kabicek og Endre Skandfer. Bjarte har mange inspirasjonskilder, og nevner Jacovitti, Franquin, Uderzo, Curt Swan, samt et knippe Mad-tegnere blant dem som har gjort størst inntrykk på ham.
Endre Skandfer vokste opp i Harstad med bokhyllene fulle av Tintin, Asterix, Sprint, Linda og Valentin, Lucky Luke, Viggo og andre serier. Han tegnet hele oppveksten og drømte om å bli serieskaper, og utdannet seg innen film og animasjon fra Lillehammer og Volda. Skandfer flyttet til Oslo i 2000, og har siden jobbet med film, animasjon, spill, illustrasjon og animasjon. I albumet Brennpunkt: Oslo har han hatt hovedansvar for manus og layout. Dette er hans debut som serieskaper.
Ved siden av Krüger & Krogh utvikler han blant annet barnebokuniverset Dunderly, og er partner i animasjonsselskapet Fabelfjord AS.
Ronald Kabíçek er oppvokst i Indre Østfold, men hovedstadens tegneseriebutikker ble hyppig frekventert på bekostning av landsbygdas idyll. Interessen for tegneserier har vedvart inn i voksen alder, men det var animasjonsfilm som ble karriereveien, og han har jobbet ved en rekke produksjonsselskaper innen animasjon og reklame. I dag jobber Kabíçek som regissør og motion designer hos Hyper AS i Oslo.
I tegneserieprosjektet Krüger & Krogh har han i hovedsak jobbet med konseptutvikling, research, design, manus og dialog. Hans teft for tekniske innretninger og hans bakgrunn som modellbygger har kommet godt med i utformingen av seriens visuelle stil.
Albumet Brennpunkt: Oslo er hans tegneseriedebut.
Ida Neverdahl er det største stjerneskuddet norske tegneserier har sett siden Mads Eriksen dukket opp som en ferdigutviklet tegneserieskaper med serien Gnom. Som et barn av sin tid har Neverdahl først og fremst utviklet sitt håndverk på ulike fora på internett, hvilket innebærer at hun ikke først og fremst har orientert seg mot en norsk tegneserieoffentlighet. For eksempel vil de som var tilstede på OCX i fjor huske at Scott McCloud i sitt foredrag om digitale tegneserier trakk fram serien Like an Artist av nettopp unge Neverdahl for å illustrere behovet for å tenke på siden av de tradisjonelle oppfatningene av hva en tegneserie er og bør være. Og da McCloud hentet opphavskvinnen opp på scenen for å fremføre serien sin live, fikk hun samtidig sin OCX-debut.
I fjor utga Neverdahl sin første bok, Moskva, hvor hun sammen med Øystein Runde tegner og forteller om deres felles tur til Russlands største tegneseriefestival Kommissia.
Galago har i 35 år vært et samlingspunkt for satire- og alternativserier i Sverige. I antologien Galago, som er blitt gitt ut fire ganger i året helt siden 1980, har generasjoner på generasjoner av svenske serieskapere publisert sine første verk. Galago gir også ut bøker av svenske serieskapere som Liv Strömquist, Sara Granér, Henrik Bromander og Simon Gärdenfors, samt store utenlandske navn som Marjane Satrapi, Joe Sacco og Alison Bechdel.
Siden midten av 2000-tallet har Galago bedrevet en aktiv kvoteringspolitikk, og minst halvparten av forlagets utgivelser skal, i likhet med innholdet i antologien, være laget av kvinner. Dette har vært både en følge av og en bidragende årsak til den store bølgen av feministiske og venstrepolitiske serier som har skyllet over Sverige de siste årene.
I dag gir Galago ut 10-12 bøker i året ved siden antologien Galago. De sprer satire, humor og forlagspropaganda på sin Facebookside med drøyt 15 000 følgere, og driver Sveriges største litterære podcast Flumskolan.
Mats Jonsson er en svensk tegneserieskaper som arbeider som forlegger og redaktør i Galago, som gjennom flere tiår har vært broderfolkets viktigste tegneserieforlag. Jonsson lager selvbiografiske tegneserier av det som etter hvert har blitt kjent som klassisk svensk støpning, og blant hans utgivelser finner vi Hey Princess, oppfølgeren Mats kamp og oppvekstskildringen Pojken i skogen. Selv om det er sistnevnte som har vunnet flest priser, er det fortsatt Hey Princess som er Jonssons best kjente og mest leste utgivelse – både i Sverige og verden forøvrig.
I den både selvbiografiske og selvutleverende boka forteller Jonsson historien om hvordan han flyttet til Stockholm på 90-tallet. Det er en historie om kjærlighet, indiepop og en hel del mindre flatterende aspekter ved den menneskelige erfaring, og dermed har den også blitt stående som et av de fremste svenske generasjonsportrettene om 90-tallet. Jonssons enkle og umiddelbart gjenkjennelige svarthvitt-tegninger gir fortellingen et kledelig angstpreget tilsnitt, og det blir interessant å se hvordan dette preget ivaretas, når Hey Princess nå blir spillefilm.
Nanna Johansson er en svensk serietegner, skribent, blogger og radiovert. Hun er bosatt i Malmø, der hun studerte ved Serieskolen fra 2007 til 2009. Hun har gitt ut albumene Fulheten og Mig blir du snart kär i på Kolik forlag, og Välkommen till din psykos og Hur man botar en feminist på Galago. I løpet av 2013 ga hun også ut en serie e-noveller på MIX forlag.
Johansson lager serier som typisk handler om egoisme, feminisme, politikk og stygge, men søte dyr. Hun har vært radiostemme i programmet Tanksmedjan og Pang Prego på svensk P3, og er om dagen aktuell med podcasten Lilla Drevet i samarbeid med Aftonbladet Kultur. Hun har, gjennom både serier, blogging og radio blitt en sterk, smart og rasende morsom stemme i den svenske samfunnsdebatten.
Joanna Hellgren er en svensk tegneserieskaper, illustratør og grafisk designer. Hun er for tiden bosatt i Stockholm. Hun har bachelor i grafisk design fra Konstfack, hvor hun ble uteksaminert i 2004. Etter utdanningen flyttet hun til Paris, hvor hun begynte arbeidet med sin første bok Min nattbror/Mon frère nocturne, som ble gitt ut på det franske forlaget Édition Cambourakis i 2008. Den ble utnevnt som en av årets beste franske bøker på tegneseriefestivalen i Angoulême, og ble gitt ut på svensk av Galago våren 2014.
Hellgren er imidlertid mest kjent for sin albumserie Frances som handler om en ung jente som mister faren sin og må flytte inn hos sin tante. Den første boken i serien kom ut i Frankrike i 2008, og i Sverige i 2009. Den ble nominert til prisen Artémisia i Angoulême i 2009. I ettertid har to nye bøker i serien om Frances kommet ut i Svergie, henholdsvis Frances del 2 i 2010 og Frances del 3 i 2012, begge på Galago.
David Liljemark er tegneserieskaper, forfatter, illustratør, filmskaper og musiker bosatt i Stockholm. Han debuterte i bokform i 1996 med Inte ett rätt på forlaget Optimal Press og har siden bidratt i en rekke antologier på det samme forlaget. Han begynte sin karriere på 80-tallet med å tegne og gi ut en rekke fanziner, og ble, opp gjennom tiårene som fulgte, publisert i en rekke aviser og blader, som Galago, Svenske MAD og Dagens Nyheter for å nevne bare et lite utvalg. Han er senest aktuell med boken Boltzius vol. 2, en utgivelse hvor han kompletterer og viderefører undersøkelsene han foretar i Boltzius (2009), om helbredelsespredikanten F.A. Boltzius; en relgiøs fanatiker fra Värmland som virket i Sverige og Norge på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet.
Liljemark har en stor bredde i sine uttrykk, og kombinerer ofte en rund og varm tegnestil med mørk humor og beksvarte tema. Liljemark har også et nært forhold til musikk. Han spiller selv, og har blant annet bidratt med grafisk arbeid for det svenske rockebandet The Soundtrack of our Lives.
Håvard S. Johansen er en norsk serieskaper, forfatter og illustratør, som har utdanning fra Einar Granum Kunstskole og Joe Kubert School of Cartoon and Graphic Art. Gjennom sin karriere som tegneserieskaper har han bidratt i en rekke norske antologier, og i 2000 var han med på å starte opp Pokus Forlag, som en periode egenhendig utgjorde den nordnorske tegneserieundergrunnen. Sammen John S. Jamtli ga han i 2009 ut boka Anunnaki, og sammen med Levi Henriksen og Øystein Stene laget han så stop. rec. ffwd. (2010). Ved siden av å lage tegneserier arbeider Johansen som storyboardtegner, og har også bidratt til manus, design og scenografi på André Øvredals internasjonalt hyllede mockumentary Trolljegeren fra 2010.
Johansen var med på å starte OCX i 2007, og når han i år vender tilbake som gjest er det med sin nye etterlengtede bok Stumtjener under armen.
Går det an å tegne med en saks? Hva skjer når Kari begynner å gro skjegg? Hvorfor visner noen vennskap hen? Alle disse, og flere andre, er spørsmål Anna Fiske tar opp i bøkene sine. Med sin umiddelbart gjenkjennelige strek, står Fiske bak en imponerende liste av utgivelser av tegneseriealbum, billedbøker og faktabøker. Og opp gjennom årene har hun høstet stor anerkjennelse for arbeidet sitt i form av flerfoldige priser, blant annet fra Årets vakreste bøker og Visuelt.
Barn vil nok kjenne igjen Farmor og den noe distré puddelen Palle, som begge dukker opp i flerfoldige numre av barnebladet Rabbel og i egne utgivelser. Fiske har illustrert og laget en rekke billedbøker for barn, men til tross for den fargerike og barnlige stilen har hun også gitt ut tegneseriealbum med mer voksen tematikk, som i Forvandlingen, Danse på teppet og Snakke med dyr. I samarbeid med Leser søker bok har hun gitt ut Følelsesbiblioteket, en bokserie som tar for seg kompliserte følelser på en enkel måte.
Fiske kommer til OCX for å snakke om alt dette, men kanskje først og fremst sin nye, kritikerroste voksenbok Gruppa.
Da første nummer av den britiske antologien Mould Map ble lansert i 2010, fremstod den som nok en utgivelse inspirert av det Providence, Rhode Island-baserte tegneseriekollektivet Fort Thunder og Sammy Harkhams antologi Kramers Ergot. Med det intenst neonfargesprakende andrenummeret tok bladet steget ut av inspirasjonskildenes skygge, med en utgivelse som representerte Europa i vel så står grad som den angloamerikanske tegneserietradisjonen.
Etter en nervepirrende Kickstarter-kampanje på tampen av fjoråret, lanserte Landfill i januar i år sin hittil mest påkostede og imponerende utgivelse Mould Map 3. Denne tredje utgaven er en tegneserieantologi som har form av et glassert motemagasin; et trykketeknisk utsøkt objekt fylt med tegneserier fra begge sider av Atlanterhavet. Tegneserieskaperne som står bak MM3 er alle særegne og utpreget visuelle stilister, men de forenes av antologiens misjon om å presentere tegneserier om fremtiden, som styrer unna samtidens løpske fascinasjon for dystopien. Resultatet er en utgivelse som tar pulsen på tegneseriemediet på en måte som ingen antologi har gjort siden femte utave av Kramers Ergot.
Leon Sadler er en britisk tegneserieskaper basert i the Midlands, hvor han sammen med Jonathan Chandler og sin bror Stefan utgjør en liten, men forbløffende vital del av den britiske tegneseriescenen. Sadler publiserer de fleste av sine serier gjennom mikroforlaget Famicom Express, som også utgir arbeider av hans to kumpaner. De tre forenes av en løs og selvbevisst estetikk som angriper tegneseriemediet med en kaotisk sensibilitet som har mye til felles med Gary Panters utforskning av mediet. Det lettest tilgjengelige eksemplet på dette samarbeidet finnes i boka DNA Failure: British Weapon Comics utgitt av det amerikanske feinschmeckerforlaget PictureBox.
Leon Sadlers arbeider preges av en rastløs energi som gjør ham vanskelig å plassere i det tradisjonelle tegneserielandskapet. Tegneseriene hans er fortellende og figurative, og samtidig er de preget av en nærmest samtidskunst-lignende distanse og konseptualitet. Det er nærmest umulig å dedusere tankegangen bak Leon Sadlers tegneserier, og det er nettopp dette som gjør dem så fascinerende.
Sadler gjester OCX som en del av Mould Map-delegasjonen.
Hugh Frost er en britisk tegneserieskaper og redaktør som driver det lille forlaget Landfill Editions fra Stockholm. Landfill spesialiserer seg på eksperimentelle og nyskapende arbeider som utfordrer etablerte oppfatninger om hva tegneserier skal være og hvordan de skal presenteres, og utgir like gjerne silkeskjerf som tegneseriehefter. Siden utgivelsen av den første utgaven av antologien Mould Map i 2010, har Landfill markert seg som en av de aller mest spennende og innflytelsesrike aktørene på den britiske tegneseriescenen, som forlaget trass sin base i Stockholm likevel må regnes inn under.
Som redaktør og kurator for Landfill har Frost demonstrert en imponerende evne til å analysere tegneseriemediets tilstand og stake ut veien mot fremtiden. Og med Mould Map 3 står han bak et av tiårets viktigste internasjonale antologier.
Sex selger. Aldri før har vi vært omgitt av så mye sex. I aviser, reklame og i samfunnet generelt er det et enormt fokus på sex og på kropp. Derfor er det vanskelig å lage historier med dette tema som føles ekte. Historier og bilder som ikke allerede er formidlet til det kjedsommelige.
Redaktørene bak Smuss har utfordret norske tegneserieskapere til å ta utgangspunkt i dette temaet nettopp fordi det er så vanskelig å få til. I denne antologien har de villet vise den høye kvaliteten som finnes i tegneseriemiljøet i Norge, og de var også nysgjerrige på hvordan den enkelte bidragsyter ville løse oppgaven. Ville tematikken utfordre tegneserieskaperens egen stil og fortellermåte?
Bidragsytere er valgt ut fra tanken om at redaktørene ville presentere bredde og variasjon. Men felles for alle bidragene er at de behandler det fine, flaue og merkelige med sex. Her kan du blant annet lese om den første forelskelsen, bibliotekarens erotiske fantasier, robotens besøk på bordell og sjømannens eskapader. Resultatet er en vakker, var, morsom og høyst utradisjonell norsk tegneserieutgivelse.
Bidragsytere i Smuss er Anders Nordmo Kvammen, Frøydis Sollid Simonsen, Andrew Page, Berliac, Esben S. Titland, Inga Sætre, Espen Friberg, Flu Hartberg, Fredrik Rysjedal, Ida Larmo, Inger Zivana Milutinovic Torvund, Lars Fiske, Lene Ask, Martin Ernstsen, Sigbjørn Lilleeng, Sindre Goksøyr, Tim Tufs og Tor Ærlig.
Lene Ask har høstet mye oppmerksomhet og flere priser for sine tegneserieromaner etter at hun debuterte som serieskaper med Hitler, Jesus og farfar i 2006. Boka er en selvbiografisk historie om da hun reiste til Berlin på kunstnerstipend. Ask har en bestefar som var tysk soldat under krigen og bestemmer seg for å finne ham. Dette bringer tankene hennes tilbake til hennes oppvekst i «bibelbeltet». Med dette som utgangspunkt problematiserer hun rundt temaer knyttet til religion, identitet og seksualitet.
Med oppfølgeren Da jeg reddet verden fra 2009 er Ask igjen på reise. Denne gangen går turen til Tanzania, på oppdrag fra Norad. Oppdraget var å skildre barn og kvinners levekår, og resultatet var sju små historier i tegneserieformat. Dette bygger Ask videre på i sitt eget bokprosjekt der hun forteller flere historier fra og reflekterer rundt sitt opphold i Tanzania.
Med sin seneste serieroman gikk Lene Ask bort fra det selvbiografiske. I Neste gang blir alt ting riktig (2012) forteller Ask historien om bibliotekaren Marit. Ask viser igjen sine evner til å skildre mennesker og deres relasjoner på en troverdig måte og som i tidligere verk bruker hun hverdagslige episoder som springbrett for å utforske større eksistensielle temaer.
I år er Ask aktuell som bidragsyter og redaktør for antologien Smuss.
Det er ikke uvanlig at prosaforfattere befatter seg med tegneserier, men at en ung norsk forfatterspire debuterer med en kritikerrost prosaroman og deretter gir seg i kast med en tegneserieutdannelse tilhører like fullt sjeldenhetene. Likevel er det dette som er Frøydis Sollid Simonsens bakgrunn. I 2013 utga hun romanen Hver morgen kryper jeg opp fra havet, og i dag er hun elev ved Serieskolan i Malmø, hvor hun arbeider med mange små tegneserier, én tegneserieroman og en tegneserieutstilling om universet. Og som seg hør og bør for en elev ved en tegneserieskole, utforsker hun flere ulike stiluttrykk og fortellerteknikker.
Ved siden av studiene er Frøydis Sollid Simonsen fortsatt aktiv som prosaforfatter, og i skrivende stund arbeider hun med en boksingel som skal utgis på Flamme Forlag. Hun gjester OCX i forbindelse med sitt bidrag til antologien Smuss.
Esben S. Titland er en norsk tegneserieskaper og illustratør, som er kjent for sine egenutgitte tegneseriehefter og sitt designarbeid for band som Haust og Okkultokrati. Titland utga sine første hefter i 2007, og har siden publisert tegneserier i en rekke ulike fanziner, hefteutgivelser og antologier. Blant hans fremste arbeider finner vi fanzinene God natt Oslo 1 & 2, Båter mot bølgene (Jippi) og historien Horror Vacui, som ble trykket i Forresten 27.
Titland er kjent for sin enkle og elegante strek og sitt observante øye for hverdagsdrama, men i senere år har han begynt å eksperimentere stadig mer med ulike tegneseriespesifikke fortellergrep. Horror Vacui er et forbløffende effektfullt drama fortalt med ordløse oversiktsbilder, og hans nyeste utgivelse Tett, ikke trangt – utgitt av Eriksen & Skajaa arkitekter – er et høyst utradisjonelt og interessant tegneserieprosjekt.
Til OCX kommer Titland for å snakke om sitt bidrag i antologien Smuss.
-