Le Dernier Cri

Le Dernier Cri er en av den franske tegneseriebransjens mest særegne og unike institusjoner. Forlaget som spesialiserer seg på “rather disturbing sick screen and comics with a very low print run”, startet som et provisorisk trykkeri på en kunstskole i Paris i 1993, men det var først da virksomheten flyttet til Marseille et par år senere, at Le Dernier Cri slik vi kjenner det i dag ble til. Le Dernier Cri-estetikken springer ut av punkens Do It Yourself-prinsipper, og katalogen deres består av en salig blanding av undergrunns­tegneserier, outsider art og alternativ manga (blant annet har de æren for å bringe undersjangeren heta-uma til Vesten) – samt et imponerende utvalg silketrykk som spenner fra det dekorative til det genuint forstyrrende.

Fellesnevneren for LDCs utgivelser er håndlaget kvalitet og et grafisk uttrykk som “angriper” publikum med sterke farger og utfordrende motiver; det er ikke uten grunn at mottoet deres er “vomir des yeux” – “spy fra øynene”. I år får OCX-publikummet anledning til å stifte nærmere bekjentskap med franske tegneseriers mest vitale kreative uromoment når Corinne Gibaudan og Léo Quiévreux kommer til Schous plass med deler av 25-årsjubileumsutstillingen som åpnet på Friche la Belle de Mai i Marseille ifjor. De har selvfølgelig også med seg massevis av hefter, bøker og trykk.